Finner, suomalaiset, befolkningen i Finland, på vestnordisk tidligere benyttet som betegnelse for samer. Finner er første gang omtalt i 1. årh. e.Kr. i Tacitus' Germania i formen fenni. Ordet betyder her nok samer, hvilket sandsynligvis også er tilfældet i sammensætningen skridfinner hos Prokopios og senere forfattere. I norrøn litteratur betyder finner altid samer, mens kvæner bruges om den finske befolkning. Denne betydningsforskel afspejles i landskabsnavnene Finnmark og Finland. På østnordisk betød finner oprindelig svenskernes nærmeste finsktalende naboer i Sydvestfinland, men betegnelsen udstraktes i 1500-t. til også at omfatte stammefrænderne mod øst, bl.a. tavaster og karelere, der på det tidspunkt indgik i det svenske rige. Derved opstod den nuværende sprogbrug. Til tider ses ordet finner også anvendt om østersøfinske folk såsom votere og ingrere, der i vikingetiden og middelalderen indgik i Novgorodstaten i det nuværende Rusland.