Rentenydelsesret, ret til at oppebære renter af en kapital, der ikke tilhører rentenyderen. Rentenydelsesret stiftes som regel ved en gave eller en testamentarisk bestemmelse vedrørende friarv. Rentenyderen kan hæve renten ved forfaldstid, men kan ikke disponere over fremtidige renteudbetalinger, og rentenyderens kreditorer kan ikke foretage udlæg i kapitalen eller i uforfaldne renter. Når rentenydelsen ophører, udbetales kapitalen til kapitalejeren.